dette er krig!

avisartikkelen "skytteren" vi i leste i ukeadressa sist tirsdag handlet mest om hvor vanskelig det var å drepe noen, og hvor vanskelig det er å leve vanlig etter å ha drept noen. denne avisartikkelen handlet hovedsakelig om hvordan det var for Tone å være i Afghanistan i krig, hun var "hovedpersonen" i denne artikkelen. jeg har også sett filmen "å drepe" på dagbladets hjemmeside. "å drepe" handlet mer om generellt hvordan det er å trykke inn avtrekkeren for å drepe noen. ifølge filmen er dette èn av de største psykiske påkjenningene man kan få av å drepe, men som soldat kan man ikke forvente å kke måtte gjøre noe heller fordi dette er krig!

Både når jeg leser denne avisartikkelen og ser filmen føler jeg at dette har litt med meg å gjøre, fordi dette handler om norske soldater. Tone sier i denne teksten både at det vbar hennes egen feil, men også stortinges som hadde sendt dem dit: "Det var jeg som trykket på avtrekkeren, men det er det norske folk gjennom stortinget som har sendt oss til afghanistan for å gjøre denne jobben". Hun sa også at hun var med på grunn av spenningen og pengene, men hun tenkte sikkert ikke over at hun måtte drepe noen. Jeg synes det er viktig at vi i norge prøver å hjelpe folket i afghanistan, men det kan kansje gjøres på èn litt mer fredelig måte enn væpnede soldater, men det erselfølgelig flere sider av saken. dette er tross alt krig.